Kategoriarkiv: Lesing

«Papers, Please» – en passkontrollørs hverdag

Screenshot 2015-11-12 at 18.29.31Gratulerer! Du vant nettopp den gullkantede jobben som passkontrollør i Arstotzka. Du er gitt makt og ansvar, men hva er viktigst – regler eller mennesker? Og er noen mennesker viktigere enn andre?

«Papers, Please» er en simulator som plasserer deg i jobben som passkontrollør i et fiktivt kommunistisk land kalt Arstotzka. Arstotzka har nettopp avsluttet en seks år lang krig med nabolandet Kolechia og gjenvunnet halvparten av grensebyen, Grestin. Din jobb som grensevakt er å kontrollere flyten av mennesker fra Kolechia inn i Arstotzka-delen av byen.

Blant mylderet av innvandrere og besøkende på jakt etter arbeid, er det smuglere, spioner og terrorister. Ved hjelp av dokumentene de reisende har med seg, og kontorets primitive undersøkelsessystemet, må du bestemme hvem som kan komme inn Arstotzka og hvem som vil bli avvist – eller arrestert! For å godkjenne eller avvise de som kommer, trenger du å sjekke et stadig økende antall dokumenter. Hver dag legges det til nye ting som må sjekkes.

papers-please-3Du får lønn for hver korrekt behandlet søker (du jobber altså på akkord) og du kan miste lønn og jobb om du gjør feil. Du må også sørge for at familien din hver dag har råd til husrom, mat, varme og medisiner. For å gjøre det «riktige» valget, må du bruke mye tid på å undersøke dokumentene. For å få mest mulig penger til å brødfø familien din, må du være så rask som mulig. Hva gjør du når menneskeliv blir satt opp mot hverandre?

Handlingen i spillet inneholder politiske hendelser, terrorvirksomhet, en antiautoritær radikal gruppe og små mini-historier knyttet til forskjellige innvandrere og besøkende. Du møter mange etiske dilemmaer hvor det ikke finnes en løsning som er bra for alle.

Gangen i det

Før spilløkten
Du må først få tak i spillet. Spillet finnes til iPad, Windows, Mac og Linux. Du finner alle kjøpsmuligheter på hjemmesiden til utviklerne – http://papersplea.se/. Om du skal kjøpe spillet til Win/Mac/Linux anbefaler jeg at du kjøper spillet fra HumbleBundle. Da får du det rimelig billig, gir penger til veldedighet og du får tilgang til en DRM-fri utgave du kan laste direkte ned til maskinen samtidig som du får tilgang til spillet i Steam også.

Første time
Spillet må være installert på maskinene til elevene. La gjerne elevene sitte to og to slik at de kan hjelpe hverandre med å komme igang i stillet. Spillet kan være komplisert å sette seg inn i for enkelte elever.

2015-11-27 07_56_46-Papers PleaseDen første utfordringene elevene (og du som lærer) møter er at de må være nøye med hva de leser. Det er viktig informasjon i alt som vises på skjermen – også avisene i begynnelsen av hver dag! Det kan være litt utfordrende å finne ut hvordan undersøkelsessystemet virker i starten, men de fleste elevene kommer rimelig greit i gang. Hvis elevene tar en feil avgjørelse om hvem de slipper inn eller ikke vil de få beskjed av spillet/kontrolløren hva de gjorde feil.

La elevene spille spillet – og gå rundt for å se at alle skjønner hva de skal gjøre.

Før timen slutter er det viktig at du tipser elevene om hva de skal gjøre når de kommer til dag 3 og søker nummer 8 (se tips om søker nummer 8 dag 3 under «Tips»-overskriften). Spillet husker hvor langt du er kommet.

Jeg ga elevene i lekse å spille spillet 1 klokketime hjemme som lekse til neste økt. Da er det nokså greit om du etter første time noterer ned hvilken dag de er kommet til.

Andre time (en annen dag)
Begynn andre time med å notere hvilken dag de er kommet til etter å ha hatt i lekse å spille minst 1 time hjemme. Ta en klassediskusjon på 5 minutter om hva elevene har opplevd i spillet frem til nå. Dette kan elevene godt også gjøre i grupper – om du har faste grupper i klassen.

La elevene fortsette å spille, mens du tar en runde for å hjelpe de elevene som eventuelt står fast.

Nå står du litt fritt i forhold til hva du vil videre. Jeg lot elevene arbeide med spørsmål til spillet, men jeg gikk igjennom spørsmålene i klassen før de fikk i lekse å gjøre dem ferdige hver for seg.

  • Hvilken dag er du kommet til i spillet?
  • Likte du eller likte du ikke jobben din som passkontrollør? Hvorfor?
  • Gi ett eksempel på et vanskelig valg du måtte gjøre? (Eller to…)
  • Hvorfor var dette vanskelig?
  • Hva følte du når du måtte gjøre dette vanskelige valget?
  • Ble det slik at du brydde deg om noen av dem du “møtte” i spillet? (De som kom til kontroll eller familien din?)
  • Hvem likte du best i spillet? (Og hvorfor?)
  • Hvem likte du minst i spillet? (Og hvorfor?)
  • Hvem ville du være i spillet? En som fulgte alle regler eller en som ville hjelpe flest mulig av de som kom?
  • Følte du noen gang ansvar for det som skjedde i spillet? (At du var ansvarlig for noe av det som skjedde.)
  • Hva måtte du kunne for å spille spillet bra? Prøv å tenk på så mye som mulig.
  • Hva mener du er poenget med spillet “Papers, please”?

Og selvfølgelig kan du følge opp med noen spørsmål som er aktuelle i nyhetene…

Mål

Et mål med spillet spillet kan være at elevene skal få et større innblikk i hvilke regler som gjelder for å komme inn i et land – og hvordan (og hvorfor) besøk- og innvandringskontroll fungerer.

Shot10-DocsEt annet målet med økten er å trene elever i å tilegne kunnskap ut fra det som er nødvendig i situasjonen. Kunnskapen blir vanskeligere og vanskeligere å finne/forstå etterhvert som elevene kommer ut i spillet. Elevene lærer å bearbeide en mengde informasjon på kort tid – og å være presise og hurtige. At de kanskje blir flinkere til å lese engelsk er en ikke tilsiktet bieffekt.

Et tredje mål kan være å oppleve hvordan det er å være en person som står med ansvaret og makten til å avgjøre menneskers skjebne. Det er ikke alle elever som klarer det mens de spiller, men det er en del som tenker på dette i klassediskusjon via spørsmålene i etterkant.

Du kan selvfølgelig lete igjennom K06 etter mål som passer, men det vil jeg ikke hjelpe deg med ;-). Det er bare en unnskyldning for å spille spillet i klassen – og dermed bare tull. Jeg protesterer nå offisielt mot at «spill i skolen» bare kan skje under dekke av et fagmål fra K06. Spill er viktigere enn det! Alle gode spill gir elevene (uansett) mer læring enn den hjernedøde faktaundervisningen det foregår alt for mye av i skolen.

Du skal lese James Paul Gees «What video games have to teach us about learning and literacy», så skjønner du hva jeg mener. Vi snakkes etter du har lest boken ;-)

Tips – det elevene lærer innen dette semiotiske område har stor overføringsverdi til andre semiotiske områder vi har mange av i skolen.

Tips

Elevene tar ikke alltid hintet :-)
Det er pussig mange elever som ikke helt skjønner at de må sjekke det systemet gir dem beskjed om at de ikke sjekket grundig nok. De elevene som ikke knekker denne «koden» kommer til å synes spillet er kjedelig. Det er derfor viktig at du som lærer passer godt på i starten at elevene forstår at det kan være lurt å ta til seg disse meldingene om hvilke feil de har gjort.

papers-please-screenshot-04Dag 3 – søker nummer 8
Søker nummer 8 på dag 3 er en type som heter Jorji Costava, som de kommer til å treffe igjen mange ganger i spillet. Han har ingen papirer overhode og mange elever blir stående fast der. De vet ikke hva de skal gjøre med ham – fordi de har ingenting de kan stemple avslaget på(!). Fortell (og vis) elevene at de må slå over i «Inspection Mode» (klikke på det rød varsel-skiltet nede i høyre hjørne), klikke på regelen i regelboken om at alle må ha et pass og så klikke på det tomme bordet hvor passet skulle vært. Da forhører du ham om at han mangler pass og han går vekk… (men han kommer igjen ;-).

Det var mange elever som stoppet opp her når de gjorde leksen hjemme – og så kom de ikke videre, og det var dumt.

«Easy mode»
Det er mulig å spille spillet i “EASY MODE” [$20 ekstra hver dag] – men ikke gjør det. Da mister du viktige sider med hvordan du opplever å spille spillet.

Vurdering

Som du sikkert skjønner er jeg ikke helt med på notene om at du må ha læringsmål for å holde på med dette spillet. Spillet i seg selv er selvfølgelig malen for hvor flink du er blitt. Du avkreves nye rutiner for hver dag du går på arbeid og det kreves stadig større nøyaktighet og hurtighet for å komme igjennom dagen. Den eleven som har kommet lengst i spillet er best – til å følge reglene, i alle fall!

Det er selvfølgelig mulig å vurdere hvordan elevene klarer å resonere og tenke omkring spørsmål knyttet til hvordan det er å være innvandrer/imigrant og hvordan det må være å jobbe som grensevakt i møte med alle menneskene de møter.

Evaluering av opplegget

Erfaringene var delte i første runde. Alle elevene var enige om at spillet er «kjedelig» i starten – til de skjønte hvordan det virker. Da var de fleste veldig interessert. For flere elever stoppet det opp på dag 3 søker nummer 8 (se tips) og for disse elevene var dette en show-stopper for interessen. Jeg var vekke denne timen og hadde ikke forberedt vikaren godt nok! Klassen og jeg snakket om dette i etterkant og alle var enige om at spillet var kjekt om de ikke hadde opplevd denne bråstoppen dag 3 i spillet. Mange elever kom helt til dag 10 og en kom til dag 20 i løpet av andre time :-)

Erfaringen er at det er viktig å følge opp elevene den 1. timen og at de informeres godt om hva de skal gjøre når søkerne ikke oppfører seg slik de skal (jfr. dag 3 søker 8).

«Keep Talking and Nobody Explodes»

icon Da var det tid for å teste ut «Keep Talking and Nobody Explodes» i klasse 9C.

Spillet er enkelt å forstå – en spiller er stengt inne i et virtuelt rom sammen med en tikkende bombe som må desarmeres. De andre spillerne er «bombeekspertene». De må finne ut hvordan bomben kan desarmeres ved å tyde informasjonen de finner i manualen «Hvordan desarmere bomber». Men det er et problem – ekspertene kan ikke se bomben! Spilleren med bomben og ekspertene må finne ut av det ved å snakke sammen – og det faderlig fort!

IMG_20151105_103519Elevene samlet seg i de gruppene de pleier – med 4 elever i hver gruppe. De bestemte seg for hvem som skulle være i rommet med bomben og hvem som skulle være eksperter. Så satte de igang. Elevene satt slik at spilleren med bomben ikke kunne se hva bombeekspertene leste og at bombeekspertene ikke kunne se bomben.

Flere av gruppene hadde en litt haltende start, fordi de ikke helt forstod hvordan de skulle forholde seg til bomben og bombemanualen. Etter 10 minutter var de fleste gruppene totalt fordypet i hvordan de skulle hindre bomben i å eksplodere.

IMG_20151105_124319Bombemanualen er på engelsk og jeg var litt spent på hvordan de ville forholde seg til dette når de skulle gi beskjeder til spilleren med bomben. De fleste elevene valgte å oversette til norsk, både for seg selv og til spilleren med bomben. Når det ble veldig hektisk hendte det at de kuttet ut oversettelsen og ga beskjeder på engelsk til spilleren med bomben (de leste rett fra manualen hva bombemannen måtte gjøre).

Jeg så at grupper med ikke helt lesesterke elever også fungerte godt. Det krever ikke nødvendig gode leseevner for å være spilleren med bomben, men du må være flink til å beskrive det du ser muntlig og du må kunne gjøre det ekspertene ber deg om. Det var det mange som var!

Stemningen var god. Det var høylytt summing av stemmer som prøvde å beskrive bomben, forstå hva som stod i bombemanualen og beskjeder til spilleren med bomben. Imellom med summingen forstyrret av en del «NEI!» og etterhvert flere «JA!» når elevene knakk hvordan de skulle formidle informasjon mellom hverandre.

Etter en heseblesende time var alle enige om at dette var kjempegøy og at vi måtte gjøre det en gang til. Jeg lot meg ikke be to ganger og vi avtalte at vi skulle gjøre det en gang til litt seinere på dagen, men da med en ny vri!

IMG_20151105_124353I runde to plasserte jeg alle bombeekspertene i klasserommet, mens spillerne med bombe måtte gå inn i grupperommet ved siden av. De fikk lov å kommunisere via hva de ville – mobiltelefon, Skype, Hangout, SMS, Facebook osv. Det fikk de bestemme selv.

Det ble betraktelig mer kaos når bombeekspertene var i klasserommet og de med bomben var på grupperommet. Det var pussig mange mobiltelefoner som ikke virket! En viktig del av oppgaven ble plutselig hvordan å få kommunikasjonen til å fungere rent teknisk. Alle klaget over at det var for mye lyd, både i klasserommet og i grupperommet, og alle ville plutselig ut i gangen, til andre klasserom og andre grupperom. Nei, var det korte svaret på det. De måtte løse kommunikasjonsproblemene med de rammene jeg hadde satt – de måtte være i klasserommet og grupperommet. En gjeng som skal desarmere bomber kan ikke bestemme selv hvor de skal sitte! Det gikk ikke mange minuttene før alle hadde løst kommunikasjonsproblemene som virket så uløselig litt tidligere.

Det virket som denne runden var mye kjekkere for elevene. Det å sitte fra hverandre når de skulle løse oppgaven fikk mange til å ta det mer alvorlig og det var imponerende jobbing – både fra spillerne med bomben og bombeekspertene. Det ble også flere setninger ropt på engelsk fra bombeekspertene denne gangen. Forresten – SMS og Facebook er ikke gode kommunikasjonsformer for å desarmere tikkende bomber…

Etter en time på høygir måtte elevene under store protester gi seg da læreren syntes at vi måtte nok ha en time med naturfag også – helt på tampen av dagen. Engelsklæreren var fornøyd med timen, men var litt usikker på om neste time med engelsk grammatikk kom til å ha samme svung :-)

Og til de som lurer på om elevene lærer noe ved å spille spill i skolen – ja, det gjør de! Det kommer et større innlegg om dette seinere en dag :-)

Kahoot + Google dokumenter = en slags lesestrategi

Ulike materialer
Ulike materialer

Vi er nettopp ferdig med kapittel 4 i naturfagboken – om egenskaper til ulike materialer. Jeg hadde på forhånd sagt til elevene at vi skulle ha en sluttvurdering i Kahoot. Trikset denne timen var Google Disk-dokumentet jeg hadde laget og delt med alle elevene. I dokumentet hadde alle elevene hver sin side hvor de kunne skrive opp til tre spørsmål hver, med fire svaralternativer. De måtte markere det som er rett svaralternativ.

Løftet mitt var at jeg skulle bruke minst et spørsmål med svar fra hver elev til Kahoot-prøven (hvis det var noe jeg kunne :-). Elevene hadde tilgang til dokumentet, slik at de kunne se hva de andre elevene hadde laget av spørsmål og svar – og hva som var rett svar. Det gjorde at de kunne forberede seg på hvilke spørsmål de kunne få på prøven, fordi det vil i alle fall være rundt 21 av spørsmålene i dokumentet som kommer på prøven.

Beskjeden til elevene var «lag vanskelige spørsmål». På en flervalgsprøve betyr det at de fire svaralternativene må høres riktige ut, men at bare ett av dem faktisk er rett. Da vil den eleven som laget spørsmålet (forhåpentligvis) vite hva som er riktig svar på det spørsmålet. De andre kan lese seg til det, men de må pugge det. Mange gode incentiver her til å lese på det de andre har laget – samtidig som de bruker små grå for å lage så gode spørsmål som mulig (og da må de lese i boken…).

I timen som fulgte var det særs god lesing og jobbing fra de fleste elever. Legger ved en lenke til elevdokumentet (jeg har tatt vekk navn på elevene) – så kan du også pugge til prøven

En uventet anledning

mennesketvetliteI dag hadde jeg en fin opplevelse med nettbrettene i klasserommet. Emnet for RLE-timen var filosofi, og da jeg hadde snakket en del om at mennesket har behov for å søke svar på en del av livets gåter, kom jeg plutselig på historien om utgravingen av Osebergskipet.

I 1903 fant arkeologene et gravkammer som viste seg å være den største og rikeste vikinggraven verden hadde sett. Det var en kvinne, en vikingdronning eller en prestinne, som ble gravlagt i år 834. Osebergskipet hadde vakre, detaljerte utskjæringer, og en kort mystisk melding skrevet i runer: «MENNESKET VET LITE.» Hva er det vi ikke vet? Skjuler Osebergskipet en hemmelighet som er større enn noen kan ane? Hvem var kvinnen i graven? Denne spennende historien og spørsmålene fascinerte mine unge ungdommer i 8B, og de ba meg fortelle mer.

Denne avstikkeren til Osebergfunnet hadde jeg jo ikke planlagt i forkant av timen, og dermed var jeg ikke forberedt på alle spørsmålene fra elevene. Jeg ga beskjed om at alle tar opp nettbrettet og googler «Osebergskipet» eller «Mennesket vet lite». Vips! Plutselig hadde elevene tilgang til masse utfyllende informasjon, detaljer, bilder, videoklipp m.m. Alle synes dette var kjempeinteressant lesning. Etter noen minutter med søking for å få et overblikk, begynte de å dele nettsider og adresser med hverandre. Den ene etter den andre ropte ivrig ut tips til klassekameratene, og en herlig faglig «delingskultur» ble forløst i klasserom F144.

Dette hadde ALDRI skjedd dersom jeg måtte ta med 23 elever ut i korridoren, gjennom kantina, ned trappene, inn til datarommet og med påfølgende pålogging. Det hadde heller ikke skjedd om jeg hadde vist søket på lerret i klasserommet og der vist dem hva jeg fant. Da hadde det igjen vært jeg, læreren, som hadde bestemt hva som var gode treff for elevene, og de ville ikke opplevd å være en del av prosessen med å finne ut mer om noe som plutselig oppstod som et spontant behov for kunnskap i klasserommet.