«Human Resource Machine» i valgfag programmering

«Human Resource Machine» (HRM) er et morsomt spill – synes i alle fall jeg. Hva kan være kjekkere enn et morsomt spill som lærer deg å programmere samtidig som du spiller?

Så hva er mer naturlig enn å la elevene med valgfag programmering gå bananas i spillet? Det har vi gjort i Randabergskolen. Vi har to grupper i valgfaget, som har elever fra alle tre skolene i kommunen. Brorparten av elevene har chromebook, så vi må gjøre noen triks for å få HRM til å virke – siden dette er et spill som «bare» er tilgjengelig for Windows, Mac, Linux og iPad. Så forrige time brukte vi til å få chromebookene til disse elevene over i utviklermodus, lastet ned crouton og en pakke med Ubuntu der HRM var ferdig installert – og vips så var vi i gang… nesten…

Å la chromebooker leve i utviklermodus krever litt disiplin fra brukernes side. Du  klare å motstå fristelsen til å trykke «SPACE» på oppstartskjerm når maskinen skrur seg på (til tross for advarselen om at du ikke må trykke SPACE) – og huske at du kan trykke CTRL+D for å gå videre uten å vente 30 sekunder. Dette viste seg å ikke være så enkelt at det gjorde noe. Det at 40 elever skal laste ned en pakke på 700MB samtidig på det trådløse nettverket tok også litt tid.

Når alle hadde fått chromebooken vel over i utviklermodus og alt lastet ned var det enkelt i gang med HRM. Oppgaven til elevene er enkel – se hvor langt du kommer! Spillet lærer deg alt du trenger, men du må tenke selv. Så får vi se hvor mange (om noen) som klarer å fullføre spillet før jul :-)

Og selvfølgelig – en rekke av akkurat disse valgfagselevene hadde hjemme installert Minecraft, Steam og en rekke andre ting, uten hjelp av lærer ;-)

Tegne fysikk i naturfag

img_20161118_134520I naturfag har vi begynt på temaet «Energi og krefter» og når lærer er over gjennomsnittet interessert i spill i skolen kan det jo hende at elevene plutselig spiller spill om energi og krefter. Inn fra høyre kommer spillet «Crayon Physics Deluxe» og lander trygt i en ferdig installert pakke på elevenes chromebooker. Spillet finnes til Windows, Mac og Linux.

Lenke til spill-trailer
Lenke til spill-trailer

Crayon Physics er et spill hvor du skal flytte en ball slik at den treffer en stjerne. Du skal flytte ballen med å tegne ting på skjermen. De tingene du tegner blir magisk forvandlet til ekte fysiske ting og oppfører seg etter fysikkens lover. Så for å skyve ballen bortover kan det være lurt å tegne en figur over ballen, som da detter ned og treffer ballen på en slik måte at den begynner å rulle bortover.

Det begynner enkelt, men blir vanskeligere etter hvert – og det går ikke lang tid før du virkelig må bruke kunnskaper om energi og kraft for å løse tegningene. Nei, du trenger ikke kunne regne det ut – men du må kunne bruke det. Jeg kjenner at jeg brygger på et blogginnlegg om hva kunnskap egentlig er :-)

Og om 70+ stadig vanskeligere oppgaver hvor du må bruke kløkt, fantasi og kreativitet (i tillegg til kunnskap om energi og kraft) ikke er nok, har du i spillet mulighet til å lage dine egne oppgaver du kan dele med andre.

Jeg sikret meg mitt klassesett av Win-, Mac-, Linux- og Android-utgaven av spillet når Humble Bundle solgte det med DRM-fri nedlasting til en pris du selv synes passer :-). Det var tidligere mulig å få spillet til Android og iPad, men ikke nå lengre. Og jeg synes spillet er vel dyrt (kr 140) til å være fra 2009.  Jeg synes snart vi kan regne dette spillet som «abandonware«. Det siste livstegnet fra utvikleren er fra 2012…

shapeimage_1Du kan selvfølgelig også gå «hard core physics». Da installerer du Portal 2 (også til kr 140) på elevmaskinene og bruker «Test chamber»-funksjonen til fulle. Da kan elevene lage egne fysikkoppgaver og teste ut om spillet egentlig følger fysikkens lover – og hvilke fysiske lover du kan bryte med portal-apparatet ditt. Men, Portal 2 lever bare i Steam – og Steam er ikke særlig vennlig med tanke på å få det installert på mange elevmaskiner på en fornuftig måte.

PS! Ja, elevene hadde også en konkurranse denne dagen – «Bad hair day»-dagen. Og vi vant! :-)

 

Innenfra- og utenfraperspektivet… og VR

Religionsvitenskapen og omkringliggende fagdisipliner har begrepet «innenfra- og utenfra-perspektivet» som et kjent og kjært begrep. Det er ikke mulig å beskrive religionen fullverdig innenfra til en som står på utsiden. Samtidig vil den som står utenfor ikke klare å beskrive religionen på en måte som den innenfor opplever som god nok. Kjent problemstilling – og gjelder mange andre områder i livet enn nødvendigvis religion. Verden ser annerledes ut innenfra enn for en som står utenfor – og det er ikke lett å formidle denne forskjellen, fordi de har ikke samme horisont, hører ikke til samme semiotiske domene, begrepene har ikke samme innhold, kulturene er for forskjellige osv.

Mye av denne vansken med å kommunisere på tvers av dette er knyttet til opplevelsesaspektet ved tilværelsen – og har ikke vært / er ikke alltid like stuerent å snakke om i skolen, fordi det ikke så lett lar seg snakke om – annet enn fra et utenfra-perspektiv. Hvordan kan vi snakke om innenfra-perspektivet i buddhismen uten å gjøre elevene til buddhister?

Og hva kan teknologi gjøre her?

Hvorfor hylte du ikke når du så videoen over? Fordi det ikke er så spennende å se på, hverken på PC-skjermen eller på storskjem. Men kjører du dette i en VR-hjelm ser det slik ut…

oculus-8c

Jeg har lovet elevene at jeg ikke skal vise videoene vi tok når de prøvde det – så det får du ikke se :-). Men jeg har fått lov til å vise deg bildet over.

Jeg trodde det jeg holdt på med bare var “morro”. Alle elevene fikk prøve en runde med berg- og dalbane med Oculus Rift DK2. Men det var mens de gjorde dette at jeg oppdaget noe som jeg siden har brukt.

Elevene som har prøvd dette klarer ikke å uttrykke seg med ord, når de beskriver overfor de andre elevene hva de selv nettopp har opplevd. De er selv overrasket over hvor sterk opplevelsen var – når selv fikk prøve det. De skjønte ikke hva som var så spesielt når de bare fikk se det på storskjerm. Det var noe med opplevelsen av å være tilstede de ikke klarte å uttrykke på annen måte enn – “det var som om jeg var et helt annet sted”. Verden omkring forsvinner. De prøver å få de andre til å forstå, men de blir ikke forstått – egentlig. Og det skjønner alle litt seinere. Etter førstemann har prøvd og de andre elevene har sett på storskjerm hva eleven har sett i VR snakker vi om hvordan opplevelsen var. Eleven prøver å beskrive. De andre har sett det var en stor opplevelse for eleven (fnising og hyling underveis i berg- og dalbanen er ikke uvanlig), men det som har er på storskjerm står ikke i forhold til dette uttrykket. Etter den andre eleven har prøvd turen stopper jeg også opp med en kort samtale om opplevelsen. Denne nye eleven skjønner nå hva den første prøvde å beskrive – og gir uttrykk for det overfor klassen. Så kjører resten av elevene hver sin tur, mens alle ser på – også de som har tatt runden.

Til slutt har vi enda en samtale om hvordan det var. Alle kan nå snakke om det samme, fordi alle har opplevd det. De kan også snakke om hvordan de var å ikke ha opplevd det, mens de andre hadde det. Men det er en som ikke kan være med på denne samtalen. Hvem er det? Den første som prøvde turen i berg- og dalbanen i VR. Den vil ikke kunne snakke om hvordan det var å se det de andre opplevde uten å ha opplevd det selv. Den vil ikke oppleve det å ikke skjønne hva det er – for så å lære det.

Så er det å dra denne samtalen over på religionen. De har nå nettopp selv opplevd hvordan det er å se noe utenfra og så oppleve det innenfra – og de skjønner at dette ikke er det samme. De har opplevd forskjellen selv.

Dette er et perspektiv hvor VR kan brukes til å samtale om samtalen om opplevelser. Det kan selvfølgelig brukes mer direkte. Verdensrommet i naturfagboken er ikke så spennende. På storskjerm er det kanskje mer interessant. Ute under stjernehimmelen er det kaldt – og stort sett for spesielt interesserte. I VR er tar det helt av!

titansofspace

Dette gjelder også f.eks. VR-programmer som Titans of Space – og opplevelsen av verdensrommet. Men dette bildet over i kan ikke formidle det eleven som prøver det i VR faktisk opplever.

Til slutt et ord om VR-teknologien. Google Cardboard (og andre liknende teknologier) fungerer ikke så godt i forhold til det jeg her skriver om. Ordentlige VR-hjelmer, som Oculus Rift og HTC Vive, fungerer. Du blir bilsyk av cardboard, fordi den ikke følger bevegelsene hodet gjør i rommet – den følger bare rotasjon. Det er alfa og omega for VR.

Jeg skulle gjerne forklart dere denne forskjellen, men det går ikke – dere må prøve det selv for å forstå :-)

Så skaff dere en flyttbar VR-rigg med en fullverdig VR-hjelm og la elevene (og deg selv) oppleve de mest utrolig ting! (Blogginnlegg om dette kommer rett over jul…)

PS! Dette blogginnlegget er skrevet under min nye visjon – «Da jeg gikk på ungdomsskolen på 80-tallet var skolen det stedet du fikk prøve ny teknologi. I dag er skolen stedet hvor du ikke får lov til å bruke det. Det må vi gjøre noe med!»

Når undervisningen blir magisk…

20160412_130449Elever i 5B på Grødem skole har de seneste dagene jobbet med oldtidens Hellas. Ved første øyekast kan det være et utfordrende tema å undervise, i forhold til å «treffe» elevene med ønsket læringseffekt. Her må man kalle en spade for en spade og innse at de færreste 10-åringer i utgangspunktet har veldig stor interesse av arkitektur, kultur og religion fra oldtidens Hellas. Likevel, elever i 5B ber på sine knær om å få være inne i friminuttet. Læreren er supersnill når de får lov til å være lengre på skolen, og elevene er tydelig skuffet når timen er over. Noen av elevene spør forsiktig om de kan få lov til å jobbe hjemme som et siste desperat forsøk – «Please…» Fortsett å lese Når undervisningen blir magisk…

Elevproduserte opplæringsvideoer

Fil_000.mov Google Disk

Opplæringsvideoer har de fleste hørt om. Og de kan som kjent være en nyttig ressurs for elevene. Men de gjør nødvendigvis ikke så mye med opplæringsprosessen. Selve pedagogikken er ikke så veldig mye annerledes enn dersom elevene skal tilegne seg kunnskap fra den skrevne tekst. Prinsippet blir noenlunde det samme.

Men la oss snu litt opp ned på opplæringsbildet. Hva om elevene lager sine egne opplæringsvideoer. Hva skjer med innlæringen av et gitt tema dersom eleven må lage en opplæringsvideo som forklarer temaet. Undertegnede har laget mange opplæringsvideoer. Og det som slår meg, er at jeg selv lærer en del når jeg lager disse videoene. På samme måte som man må forberede seg til en undervisningsøkt. Her må man sette seg inn i stoffet. Her må man forstå stoffet før man kan forklare det til andre.

Og dette siste gjelder også mest sannsynlig for elvene. Derfor satte jeg i gang et prosjekt hvor elevene skulle lage sine egne opplæringsvideoer for å forklare løsningen av ulike typer oppgaver med Pytagoras. Med det i bakhodet at elevene forhåpentligvis får en bedre dybdeforståelse for temaet når det skal forklares til andre gjennom en opplæringsvideo.

Jeg skisserte og gjennomførte derfor følgende opplegg i forhold til å nå læringsmål i nevnte tema
Elevene jobbet i grupper for å lage en opplæringsvideo som skulle vise hvordan de løste en gitt Pytagoras-oppgave.  Elevene ble fordelt gruppevis på de ulike oppgavene hvor de da fikk i oppdrag å lage en opplæringsvideo som viste løsning av nevnte problemstilling. Gruppene fikk ulike oppgaver. 

Når opplæringsvideo var produsert, ble denne sendt inn til meg hvor jeg fikk en mulighet til å se hvordan elevene gjorde seg forstått, hvordan de valgte å løse oppgaven, og eventuelt gitt veiledning og hjelp til bedre fremstilling av løsningen. Til slutt lenket jeg  opp de ulike videoene til samtlige av de ulike oppgavene. Selvfølgelig. Elevene spurte underveis, og fikk hjelp underveis til å løse oppgaven. Men det var ikke jeg som matet elevene med passiv informasjon. Det var elvene som aktiv spurte meg om tips og triks til å løse oppgavene. De var mye mer opptatt av å lære oppgaven på en forståelig måte da denne jo nettopp skulle forklares på en slik måte som skulle gi mening for medelever. Prosessen i seg selv ble en utrolig god opplæringsarena..

Nå stod vi igjen med en opplæringsvideo til samtlige av de ulike oppgavene , og som nå skulle  løses av alle elevene. Ikke med å lage en video. Men simpelthen ved å bruke videoene som de andre elevene hadde laget til hjelp å forstå samtlige oppgaver.. Her hadde da elevene mulighet til å studere opplæringsvideoen til hvilken som helst oppgave dersom de trengte veiledning. Og dersom man ikke forsto innholdet i videoen, var forfatter av videoen ikke langt unna som kunne gi ytterlige informasjon dersom deler av forklaringen var uklar. Veien til veiledning og hjelp var altså ikke langt unna enten med direkte kontakt, eller å sende gitte elever en forespørsel på e-post,chat, osv..På denne måten fikk man en naturlig dialog mellom elevene, hvor de hjalp hverandre.. Og dersom produsent av video ikke gjorde seg helt forstått, gjorde dette ingenting. Elevene snakket matematikk, tema var matematikk, og produsent av video fikk bekreftet/ avkreftet om han/hun egentlig hadde forstått innholdet og kunne dermed gjøre nødvendige tiltak… Prosessen i seg selv ble et verktøy for å nå læringsmålet.

oppgave3

Samtlige elever skulle løse alle oppgaver, og så levere disse til meg hvor jeg fikk en oversikt og en temperatur på klassen i forhold til forståelse, og dermed gi eventuelle tilbakemeldinger og fatte ytterligere tiltak. Til slutt ble det utført en test i klassen hvor elevene måtte løse oppgavene individuelt. 

Anbefales… :-)

Formativ bruk av digitale tester #3

Gi den samme testen til elevene flere ganger som en del av en prosess. Dersom man tar utgangsunkt i vurdering for læring er det ingenting i veien for å la elevene ta samme test flere ganger. Selv om en test i seg selv er et kjøttbein for mange å strekke seg etter, er det læringen som skjer i forkant av testen som er interessant. Ikke testen i seg selv. Derfor – Før du i det hele tatt begynner på emnet. La elevene få en test som omhandler emnet slik at de på forhånd får kartlagt sitt nivå og ser da bedre  behovet videre i arbeidet framover.

Fortsett å lese Formativ bruk av digitale tester #3

Formativ bruk av digitale tester #2

formativ-aDet finnes flere måter å bruke digitale tester slik at elevene lærer fagstoffet underveis i prosessen. Samtidig kan det være utfordrende å lage gode spørsmål i digitale tester som fremmer læring. Men hvem har sagt at det er læreren som nødvendigvis alltid skal lage spørsmålene. Digitale verktøy fremmer deling og samarbeid. Derfor er det viktig å utnytte denne muligheten. La elevene selv lage «tester» til hverandre.

Fortsett å lese Formativ bruk av digitale tester #2

Formativ vurdering ved hjelp av digitale «tester» -Google skjema

Digitale prøver relateres ofte til en prøvesituasjon med lite dybdelæring, og hvor selve verktøyet kun brukes til å få en enkel oversikt over overflatekunnskap i et gitt emne.  Verktøyet fremmer ved første øyenkast ikke læring, men måler kun den omtalte overflatelæringen som har liten betydning for selve kompetansen i emnet. Men brukt på riktig måte kan dette vertøyet både fremme læring og motivasjon hos elevene gjennom bl.a underveisvurdering. Jeg har derfor lyst å vise et av mange eksempler på hvordan Google skjema kan brukes i matematikken til å fremme læring gjennom formativ vurdering.

Fortsett å lese Formativ vurdering ved hjelp av digitale «tester» -Google skjema

Khan Academy – En oase for skolefolk…

Khan-Academy

De fleste som underviser i matematikk møter utfordringer i forhold til tilpasset undervisningen i klassen. Hvordan få til en opplæring som er mest mulig tilrettelagt for den enkelte elev, enten denne er svak, eller sterk i faget. Er det i det hele tatt mulig? Svaret blir for mange nei, og legger opp til en generell undervisning som treffer «gjennomsnittet» i klassen hvor verken den sterke, eller den svake elevene får den nødvendige tilpassede opplæringen.. Men det er mulig… :-) Fortsett å lese Khan Academy – En oase for skolefolk…

«Proteus» – Du kan aldri komme tilbake…

Proteus-2013-01-04-[96 (1)En oppdagelsesreise inn i en audio-visuell verden – som aldri er den samme, noen gang.

Proteus er en underlig perle av et spill, om spill er det rette ordet. Kanskje en oppdagelsesreise er et bedre substantiv.

Hver gang du begynner spillet skapes en ny verden. Hver gang spillet slutter avsluttes en verden du aldri får se igjen. Hva er denne verdenen for noe? Er noe mer enn en øy med vakre lyder og underlige livsformer? Men er ikke det nok? Hva skal jeg gjøre her annet enn å lytte, observere og undersøke? Kanskje det er det som er poenget…

Litt av utfordringen med Proteus er at du ikke kan si særlig til elevene. Elevene må finne ut mye selv – det er store deler av poenget med spillet (om det da kan sies å være et spill).

I begynnelsen av økten presenterer jeg spillet. Det eneste jeg i praksis sier er at hver gang spillet starter genererer det en ny verden, som ikke noen gang eller noe sted har eksistert før nå. Når du slutter å spille vil akkurat denne verdenen forsvinne og aldri komme igjen. Så er det i gang med spillet, og oppgaven til elevene er:

  • Spill. Lytt. Se. Undersøk.
  • Noter hva du finner, ser, hører og opplever. Er det sammenhenger med lyd og bilde – og hva du gjør?
  • Del med de andre i klassen mens du spiller. Det er lov å hjelpe hverandre.
  • Finn ut hvordan du fullfører spillet (ja, det går an).
  • Når spillet er slutt – tenk over hva spillet går ut på. Om du spiller Proteus en gang til blir verden ny – og du vil se, høre og oppleve nye ting.
  • Tenk så over hva denne setningen betyr – «Du kan aldri komme tilbake…»
  • Samtale i klassen om hva den enkelte har opplevd.

3 03 a seasonsDe fleste elever synes noe i spillet er vakkert/pent, så husk å spørre etter det – «Var det noe i Proteus du syntes var vakkert?». Det er ikke uvanlig at elevene liker fargene i solnedgangen, skogen av trær med dryssende blader, regnskyene, lydene på ulike steder, den snurrende lyssirkelen o.l.

Det er også viktig at elevene får fortelle om ting de har opplevd. Det er mye av det elevene har sett jeg ikke har sett i spillet. Det er mange underlige levende vesener som bare opptrer i enkelte deler av verdenen på bestemte tidspunkt. Det ryktes også at det er mulig å se et juletre i romjulen…

Spillet kan invitere til mange ulike samtaler i klassen:

  • KRLE – Buddhister sier at det ikke finnes noe i verden som er fast eller stabilt – alt er i endring. Alt som eksisterer vil til slutt opphøre å eksistere. Du må derfor ikke knytte deg til ting (som har eksistens i verden) – det vil føre til lidelse. Du må glede deg over, og ha kjærlighet til, det som eksisterer i øyeblikket – uten å være knyttet til det. Hva er sammenhengen mellom denne tanken og spillet Proteus?
  • Naturfag/Matematikk/KRLE – Kan du si at verdenen i Proteus egentlig eksisterer? Den eksisterte ikke før du startet spillet og når du avslutter spillet vil du aldri kunne finne den igjen. Eksisterer den likevel i de matematiske formlene som regner ut verdenen, også før den er regnet ut – akkurat som de vakre mønstrene i Mandelbrots mengde? Må noen ha observert en ting før det kan sies at det eksisterer? Hva betyr det at noe eksisterer? Her er det mye gøy å snakke med elevene om!
  • Norsk – Er Proteus en bok uten tekst og fortelling? Er opplevelsen av å lest en bok lik eller ulik det å ha opplevd Proteus?
  • Er Proteus et spill? Hva er egentlig et spill? Hvis det ikke er spill – hva er det da?

0 07 b daynightMen… akk, hvor lenge var Adam i Paradis? Før eller seinere vil elevene (og du) finne ut at det er mulig å ta et «snapshot» av sted og tid i Proteus. Dette «bildet» lagres i et album du har tilgjengelig i spillet og du kan komme tilbake til akkurat samme sted og tid når du henter det opp. Jeg er temmelig sur på at utviklerne la til denne funksjonen. Proteus hadde vært vakrere og mer lærerikt uten.

Det er noe sant og ekte med at hendelser og opplevelser (og steder) ikke kan gjentas, eller oppleves på nytt, på akkurat samme måte. Alt etter hvordan du ser på verden og virkeligheten (hvilket livssyn/ontologi du har) kan dette være med å berike verden – kanskje gjøre den skjørere, men også vakrere. For ikke å bli helt melodramatisk kan du også sammenlikne det med den beste bokopplevelsen du har hatt. Du kan ikke «avlese» eller glemme den, så du kan aldri lese den på nytt for første gang igjen.

Skulle elevene finne ut at det er mulig å komme tilbake til en verden, og informere meg om at det er mulig, så skal jeg si til dem – ja, jeg vet det, men jeg ville ikke fortelle det til dere. Så ville jeg si hvorfor.

I’ve seen things you people wouldn’t believe. Attack ships on fire off the shoulder of Orion. I watched C-beams glitter in the dark near the Tannhäuser Gate. All those moments will be lost in time, like tears…in…rain. Time to die.Roy Batty, Blade runner (1982)

Spill igjennom spillet selv før du spiller det med elevene. Det tar ikke så lang tid – og tro mot opplegget forteller jeg deg ikke hvordan du gjør det ;-)

Jeg har prøvd spillet ut på 9. trinn så langt og elevene tok bedre i mot det enn jeg hadde regnet med. Jeg trodde elevene ville synes det var for kjedelig (les annerledes), men enten er gjengen min så godt oppdratt av alt jeg utsetter dem eller så tok jeg feil :-)

Det var frustrasjon i starten når jeg ikke fortalte dem hva, hvordan og hvorfor – men det er der elevene begynner å bli trente etterhvert. De deler hva de oppdager, og plutselig begynner hele klassen å bevege seg videre i spillet. Flere elever ville ikke avslutte spillet, fordi de da ville verdenen de utforsket forsvinne for alltid… Mission accomplished!